Stein på Stein, erfaringsdeling

tekst og foto av psykodramaterapeut Marit Høgalmen Uppstad

Jeg er glad for alt jeg har lært underveis i min psykodramautdanning. Men det var ikke alltid hyggelig å lære det jeg erfarte. Der og da. Det kunne være både slitsomt, masete og utrygt for meg. I tillegg kunne det være krevende å øve på å handtere det som skjedde på skolen i klassen på en hensiktsmessig måte. Men jeg lærte mye, om meg selv og om hvordan handtere ubehagelige ting. Jeg sto i det og fikk hjelp til å lære og å reflektere. Etterhvert innså jeg at disse prosessene rundt relasjoner, kommunikasjon, roller og lignende er allemenne, og at det å dele erfaringer med andre hjalp meg til å handtere prosessene mer konstruktivt.

Erfaringsdelingen ble en av de grunnleggende nøklene for meg, både til selvforståelse og innsikt hos andre. Jeg snakker om den personlige erfaringsdelingen, den som krever åpenhet, trygghet.

Siden jeg var så heldig og fikk mulighet til å ta en 8 år lang psykodramautdanning på deltid, så bygget alle erfaringsdelingene jeg gjennomførte en solid komptanse hos meg. En relasjonell kompetanse, en psykodramakompetanse og en kommunikativ kompetanse.

Trygghet

Det gjorde meg tryggere i forhold til å akseptere andre, slik de var, og også meg selv, slik jeg var, på godt og vondt. Psykodramautdanningen var praksisorientert. Stein på stein landet all praksis-treningen, teorigjennomgangen, og de personlige erfaringsdelingene på Norsk Psykodrama Akademi, med Jana Segula i meg. Det å akseptere at alle har sin sannhet, sin versjon, og sitt perspektiv. Hvordan var det for deg? Erfaringsdeling gjør tilværelsen interessant. Vi blir tydeligere ovenfor hverandre. Samtidig er det ferskvare. Stein på stein kan vi skape og bygge vår egen relasjonskompetanse hele livet. Det er en prosess som aldri slutter.