Sammendrag ( kilde:www.uia.no)
I sin doktorgradsavhandling utforsker Siri Skar betydningsfulle øyeblikk, deltakeropplevelser og skapende prosesser fra psykodramapraksis.
Psykodramapraksis er forstått som en dramaturgi og kunstform (Nolte, 2020; Moreno, 1972/1994; Moreno 1953/1993), en kunstterapeutisk retning (de Witte et al., 2021) og kan plasseres i det anvendte teaterfeltet. En tendens i forskning på psykodrama er effektstudier, ofte fra mer kliniske sammenhenger. Skar benytter en kvalitativ forskningstilnærming som er inspirert av kunstbasert forskningsmetodologi hvor stopp-øyeblikk (Fels, 1999, 2012) er et forskningsmetodisk grep. Kroppsfenomenologiske perspektiver er sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver (Merleau-Ponty, 1945/2014).
I den empiriske delen av forskningsprosjektet samarbeidet Skar med to psykodramaregissører hvor to ulike psykodramagrupper er de to feltarbeidene som danner utgangpunkt for undersøkelsene. I disse gruppene deltok hun som deltakende observatør og psykodramaregissørene var ansvarlige for gruppene. Forskningstilnærmingen kombinerer også kvalitative intervjuer med dikt og tegninger fra deltakerne fra de to psykodramagruppene, for å utvikle kunnskap om deltakernes opplevelsesdimensjoner og meningsskapende prosesser om betydningsfulle øyeblikk fra psykodramapraksis.
Avhandlingen er artikkelbasert og består av en kappe og fire publiserte, fagfellevurderte artikler. I en av artiklene ble en dramaturgisk analyse gjennomført på et psykodramaforløp. I en annen artikkel som er skrevet i samarbeid med en medforfatter benyttes en tematisk analyse hvor teori om eudaimonisk well-being (Ryff, 1989, 2016) står sentralt sammen med dikt og tegningen fra deltakeren.
Den overordna problemformuleringen for hovedundersøkelsen er: Hvordan skapes betydningsfulle øyeblikk i psykodramapraksis? Den er operasjonalisert i tre forskningsspørsmål:
- Hvordan kan betydningsfulle øyeblikk fra psykodramapraksis undersøkes forskningsmetodologisk?
- Hvordan skapes betydning for deltakere i øyeblikk i psykodramapraksis?
- Hvordan kan drama- og teaterspesifikke aspekter ved psykodrama som praksis forstås ut ifra slike betydningsfulle øyeblikk?
Teoretisk bygger avhandlingen på psykodrama sin praksisteori, dramapedagogisk teori og drama- og teaterfaglig teori. I avhandlingen ses psykodramapraksis i sammenheng med immersiv teaterpraksis som er en samtidsteaterform og nyere teaterpraksis (Machon, 2013). Immersjon brukes i kappen som overordnet teoretisk begrep for å undersøke det drama- og teaterspesifikke i psykodramapraksis med utgangspunkt i deltakeres betydningsfulle øyeblikk. Intensjonen er at det bidrar med en rikere og dypere forståelse av noe av kjernen ved deltakeropplevelser og skapende prosesser i psykodramapraksis. Immersjon, immersive opplevelser, oppslukt interaktør (Machon, 2013) og immersive dramaturgiske strategier er sentrale begrep i avhandlingens siste kapittel. Dramafaglige estetiske læreprosesser (Liset & Wiik, 2023) inkluderes også som teoretisk begrep for å belyse de prosessene som foregår og fremheve det drama- og teaterspesifikke som er iboende i psykodramapraksis.
Et funn i avhandlingen er at et sentralt aspekt ved deltakeropplevelsene og de skapende prosessene handler om det å gi se hen og slippe seg inn i de skapende og lekne prosessene. Andre funn handler om gjenkjennelser av levde erfaringer mellom deltakerne gjennom de ulike arbeidsprosessene i psykodramagruppa og fellesskapet og aksepten som utvikles gjennom dette.
Avhandlingens undersøkelser og funn plasseres i en teatervitenskapelig kontekst og innen kunst og helse som en tverrfaglig kontekst. Funnene har relevans for kunst og helse som et større fag- og forskningsområde og bidrar til forståelse av de tverrfaglige forbindelsene.
Slik følger du disputasen digitalt
Arrangør
Fakultet for kunstfag
Publisert 11. apr. 2025 14:40 – Sist endret 30. apr. 2025 11:23
Kontakt
- Kontakt
- Finn fram
- Si ifra
- Sentralbord: 38 14 10 00
E-post: post@uia.no
Postboks 422
4604 Kristiansand
Ressurser
Om nettstedet
Ansvarlig for denne siden