Av prosessveileder Marit Høgalmen Uppstad.
Bakgrunn
Styret i PIN; psykodramaforeningen i Norge hadde behov for å avklare i hvilken retning organisasjon skulle arbeide i. Det var derfor hensiktsmessig å invitere psykodramatikere i hele landet til en workshop. Styrets ønske var å møte medlemmene og å få frem behov og meninger om hvordan PINstyret skulle jobbe fremover, i tillegg til å skape en involverende og inspirerende dag.
Tidligere har det vært psykodramautdanning i Trondheim, Oslo og Lier, men status per 2019 var at alle skolene har lagt ned sin virksomhet, av ulike grunner. PIN er den eneste psykodramaforeningen i Norge, og derfor sendte styret invitasjonen til kontaktpersoner som var tilknyttet de tidligere psykodramautdanningene.
Hensikten med samlingen
PINstyret arbeider med å få til en sterkere tilknytning mot de fire fagfeltene; pedagogikk, organisasjon, teater, terapi. Workshopen var en del av denne prosessen. Pluss å:
- Skape en arena for å samle flest mulig med interesse for faget, for å identifisere PINs muligheter og utfordringer.
- Avklare hvilke saker det var ønskelig at PIN skulle prioritere å jobbe med
- Bygge nettverk, og gi faglig påfyll, skape en levende organisasjonsprosess
Gjennomføring
Workshopen ble arrangert en novemberlørdag i 2019 på Klækken Hotell,
Vi var 30 personer med ulike varianter av psykodramautdanning.
Noen kjente hverandre, andre ikke. Noen hadde ikke møtt hverandre på mange år og det va stor gjensynsglede i konferanserom A.
Innsjekk
Vi brukte ulike øvelser og teknikker både med individfokus og organisasjonsfokus, for å skape en inkluderende gruppeprosess, workshopen ble ledet av Elin Backer, Helene Bakke og Marit Høgalmen Uppstad (undertegnede)
Øvelser for innsjekk, eller oppvarming som vi vanligvis bruker i psykodrama, ble valgt med bakgrunn i hvem deltagerne var og hensikten med seminaret.
Etter at vi hadde startet dagen med å ønske velkommen og si litt om praktiske ting, ba lederen alle stille seg opp i en stor ring. Instruksen var så å si sitt fornavn høyt, og deretter gjøre en bevegelse, gruppa gjentok navnet, med et «velkommen» foran og gjentok bevegelsen, etter tur.
Denne innsjekkøvelsen bidro til flere ting: alle ser og hører alle, både stemme og kropp blir involvert, hver enkelt velger selv en liten eller stor bevegelse. Det blir tid for å lande i rommet, få med pusten og kroppen. En slik innsjekk sørger for at gruppa blir oppvarmet, og graden av nærvær øker.
Psykodramametoden ivaretar hele mennesket, og derfor jobber vi med ord og kropp samtidig, vi tar med pusten og bevegelse. Det er en konstruktiv praktisk måte å forsiktig varme opp kroppen og løsne blokkeringer og spenninger som sitter i kroppen. Å bruke tid på en eller flere oppvarmings øvelse i en gruppe vil bidra til økt mental tilstedeværelse.
Med fysiske øvelser vil kroppen få hjelp til å roe seg ned og bli mer tilstede i «her og nå». Det kan være hensiktsmessig å bruke tid på ulike fysiske øvelser, for eventuelt å løsne litt opp på spenninger eller stivheter som sitter i kroppen, ofte uten av vi legger merke til det. I beste fall kjenne at det er godt for kroppen med litt forsiktige bevegelser. Kanskje er det også merkbart at følelsen av avslappethet og ro øker.
Alle ser og hører alle
Psykodrama er ressursorientert og vi benytter øvelser for å fremheve hva vi har felles på en workshop, samt hvilke ressurser vi har. Dette kan gjøres ved f.eks å lage et «kart på gulvet». Det vil si at lederen lar en person stå midt på gulvet og representere det stedet dere er på «her og nå», eksempel Klækken Hotell, Hønefoss. Deretter lagde vi en nord-sør, øst-vest-akse på gulvet og ba alle plassere seg fysisk i rommet på det punktet de bodde.
Så var instruksen at etter tur skulle gruppa dele en positiv ting fra sitt hjemsted. På den måten blir vi bedre kjent med hverandre. Øvelsene gir rom for å dele på en verdiorientert måte, og på denne måten fikk vi også synliggjort hvem som bodde i nærheten av hverandre.
Lederen avleste kartet, og sørget for at alle svarte litt kort, og at alle hørte det som ble sagt, samtidig som alle kom til ordet.
Ressursfokus
Storgruppa ble deretter ledet i en «geografisk-kart-øvelsen» på gulvet, øvelsen skapte en god atmosfære. Vi fikk høre om positiv ting ved ulike stedene alle i gruppa bodde. Det var fokus på ressurs, slik psykodramametoden har som grunnholdning.
Denne øvelsen er en god «hjelp» til å fokuserer og lete etter noe positivt å si høyt. Det er samtidig en lavterskeløvelse som er enkel å delta i, fordi at det ikke handler om å prestere.
Fokuset er å si noe positivt å si om stedet der man bor. Øvelsen henvender seg dermed til kreativiteten og spontaniteten, som er ressurser som alle mennesker har. Dersom noen ikke kommer på noe der og da, så kan lederen gi litt mer tid, og si at jeg kommer tilbake til deg etterpå, du kan først høre på de andre. Ofte blir gruppedeltakerne inspirert av hverandre i en gruppe, når de lytter til hva andre sier.
En slik «innsjekk» er verdifull for å skape et nærværende fokus, få med kroppen og pusten, få litt tid til å lande både mentalt og fysisk. Og også å varme opp gruppa til hverandre.
Forventninger til dagen
Deltakerne ble så delt inn i smågrupper. Instruksen var først å fordele roller i smågruppene, den personen med kortest hår skulle være sekretær og skrive stikkord på flipparket til gruppa, den personen med lengst hår skulle være gruppeleder og styre tiden. Oppgaven til smågruppene var å skrive opp forventninger til dagen. Arkene kom opp på veggen og ble lest høyt.
Hvor skal vi?
Prosessen gikk via individnivå og deretter over på organisatorisk nivå.
For å finne fram til foreningens arbeid, valgte vi å gå via hver enkelt sine interesser og mål og behov, ønsker fordi dette kunne gi klare indikasjoner på hvilke behov den enkelte ville ha til PIN.
Vi gjorde en fremtidsprojeksjon, det betyr å ha fokus på fremtidsønsker. Instruksen var: bytt rolle med deg selv om 3 år, hvor er du da? Hva jobber du med? Gå inn i rollen, beskrive situasjonen, på hvilken måte er psykodrama en del av ditt virke framover. Her ble gruppa delt inn i par, som jobbet sammen. Etterpå delte hvert par kort i plenum, en setning hva de hadde fått ut av øvelsen.
Denne øvelsen kan både klargjøre valg og frembringe sterke følelser. Prosesslederen trenger å håndtere de følelser som oppstår, uansett hva det er, på en trygg og god måte. Det er grunnleggende at alle deltagerne føler seg ivaretatt. I en organisasjonsprosess er det også viktig at det gis rom for følelser. Prosesslederen skal støtte og sørge for framdrift uten at noen føler seg overkjørt, forbigått. En prosessleder med kompetanse vil styre prosessen i et tempo som gjør at følelsesmessige uttrykk blir ivaretatt på en konstruktiv måte.
Hvordan kommer vi dit?
For å skape endring brukte vi en øvelse hvor deltagerne ble bedt om å ta det første steget og beskrive hva det ville innebære. Hva det første steget måtte være og så dele i par, om behov, ønsker, hindringer og hva trenger du?
En slik fremtidsprojeksjon er en konkret øvelse, kreativiteten blir vekket og det er samtidig en utforsking for hver enkelt, noen har klare ønsker og andre har det ikke. Uansett vil det ofte være interessant å høre hva andre deler i denne øvelsen, og ofte vil vi kunne få gode ideer av hverandre.
Matmøter
Da vi kom mette og gode tilbake til konferanserommet etter lunsj var instruksen: se her er fargerike silkesjal, velg en farge og ta på deg stoffet og bli noe av det du spiste til lunsj. Bytt rolle med denne matretten og gå rundt i rommet og hils på den andre matrettene, og presenter deg selv.
Denne øvelsen skapte flere kreative & lekne matmøter, samt humoren ble lokket fram. Den ferske lyserosa sildesalaten møtte den selvopptatte hjemmelagde karamellpuddingen osv.
Fire fagområder
Etter lunsj jobbet vi med å synliggjøre hvilke fagområder innen psykodrama deltakerne identifiserte seg med. Det var fire fagområder, organisasjonsutvikling, pedagogikk, terapi og teater. Her kom det opp at flere syntes det var vanskelig å bare velge ett fagområde.
Øvelsen var avklarende for foreningens framtid og resulterte i et behov for å ta et oppgjør med hendelser i organisasjonens fortid.
Deling
Prosessleder ga tid til oppklaring og deling av informasjon og erfaringer. Alle som hadde behov for å uttrykke synspunkter fikk mulighet og følelsesmessige reaksjoner ble møtt med respekt og støtte. Vi brukte «deling» som kommunikasjonsform. Deling, betyr at man snakker kun ut i fra seg selv, og da bruker vi «jeg»-form. Det understreker at man snakker med utgangspunkt i sin egen opplevelse, følelser eller erfaringer. Kommunikasjonen blir tydelig, grunnholdningen her er at hver person eier sine egne tanker og følelser, og har dermed også ansvar for dem.
Prosessen skapte forståelse og anerkjennelse av det som hadde skjedd, og ga samtidig åpning for en endring framover.
Avslutningen
Instruksen var: finn en person du ikke har snakket mye med i dag, og del hva du vil ta med deg fra denne workshopen. Denne øvelsen ga tid til en personlig oppsummering for alle, og også valget om hva hver enkelt ville ta med seg.
Til slutt sto vi alle i en stor ring og lederne ledet den siste runder der hver enkelt fikk si en setning høyt om det viktigste han/hun hadde opplevd denne lørdagen.
«Jeg har opplevd en dag med fellesskap, hyggelige folk og inspirasjon. Jeg har opplevd at PIN er viktig og jeg er takknemlig. Jeg har opplevd å møte igjen kollegaer som jeg har savnet. Jeg har opplevd tilhørighet og en dag med fagutvikling. Jeg har hatt en fin dag og lært mer om PIN.» Dette var noen av kommentarene som satte punktum for workshopen.